Dikt, som setter tonen for noen av turens opplevelser.

Odd skriver : Et rystende dikt egentlig, men setter tonen for noen av turens opplevelser:

 

Den korsfestede sier:

 

Ta meg ned. Det er på tide.

Trodde jeg jeg kunne lide

det som millioner led?

Dachau, Buchenwald og Belsen,

hvor var jeg, og hvor var frelsen?

Ta meg ned.

 

Menneskene har bedratt meg.

Gud og djevel har forlatt meg.

Ta meg ned og bær meg bort.

La den siste bleke jøde

vitne om de andre døde

bedre enn jeg kunne gjort.

Ta meg ned. Det er på tide.

 

Lansegapet i min side,

tornekronen – hva var det?

Nylig slo et barnehjerte

hjelpeløst av angst og smerte

i en gassovn. Ta meg ned.

Ta meg ned. Jeg var der ikke. 

 

Redselen i barneblikket,

morens gråt gikk meg forbi.

Knus mitt kors som ikke kunne

redde dem som gikk til grunne.

Ta meg ned. Gjør verden fri.

 

Inger Hagerup

fra samlingen Den syvende natt (1947)